Ønsker du å bli fotografert?

Trenger du nye bloggbilder av det litt mer profesjonelle laget? Ønsker du portretter eller familiebilder? Bilder sammen med dyrene dine?

Amalie_0036

Har du et ønske om bilder, så stiller jeg opp med kameraet.

Å skape en god og interessant blogg er ikke bare-bare, det krever tid, planlegging og god skrivestil, men viktigst av alt, gode bilder. En av de første tingene lesere legger merke til er nettopp bilder. Så føler du at bloggbildene dine trenger en oppfriskning, send meg en melding, så kan vi inngå et samarbeid.

Jeg tar alt av fotooppdrag, alt fra portretter, familiebilder, konfirmasjoner, bryllup, dyr og har lang erfaring med nettopp oppdragsfotografering. Sammen finner vi ut hva slags bilder som passer best til ditt ønske og jeg skreddersyr dermed en pakke etter dine ønsker.

For kontakt eller mer informasjon, send en mail til ingridhorntvedt@live.com

Amalie_0087

Amalie_0042

Vilde&Keiko_149

DSC_0092

Ingrid_0026

DSC_0043

Jeg skal bli bibliotekar

Ingrid_0134
Selvportrett tatt februar 2015

For noen dager siden kom svaret. Jeg har kommet inn på bibliotek- og informasjonsvitenskapsstudiet ved HiOA. Etter tre år med både lærerstudie og norrønt skal jeg endelig begynne på en utdanning jeg faktisk har tro på at jeg kommer til å gjennomføre. Tre år til nå, så er jeg ferdigutdannet bibliotekar 😀

Når hesten må på sykehuset

DSC_0124

Livet som hesteeier er helt fantastisk, men det er også vanskelig, og det er spesielt vanskelig når man får en telefon om at hesten ikke klarer å gå.

Min kjære, vakre Mie, fjordingen jeg har hatt i snart to år, har skadet seg. Et dypt kutt på bakbeinet. Da jeg først så det, var det hovent, varmt og hun ville så vidt ha det i bakken. Det å se hesten sin ha vondt, skjærer i hjertet. Man blir på en måte hjelpesløs, hvordan skal man kunne gjøre dette store dyret frisk igjen?

DSC_0203

I dag hadde det kommet verk i såret. Det dere ser på bildet under er ingenting i forhold til det jeg fant da jeg tok av bandasjen i dag. Veterinæren ble tilkalt ganske raskt, den ene jeg fikk tak i. For av alle tider på året man kan skade seg, måtte det selvfølgelig være når de fleste veterinærer har ferie…

Det hele endte med en tur til Bjerke dyrehospital hvor Mie nå fremdeles befinner seg. Det er tungt for meg å vite at hesten min har det slikt, allikevel betryggende at hun er i gode hender. De ringte meg i kveld etter å ha røntget henne og startet en antibiotika kur; i morgen blir det operasjon. Det har gått infeksjon i leddet og verket strekker seg nedover hele beinet i tillegg til at leddet er veldig hovent. Jeg er kjempeglad for at de gjør alt de kan for at Mie skal bli frisk, men mammahjertet blør. Hun blir frisk igjen, det var nesten så de kunne garantere det. Nå håper jeg alt går smertefritt og fint og at hesten min kommer frisk tilbake.

Sol_0007

Men så var det denne da. Hest nummer to, Sol. Hun blir stående alene på beitet. Hester er flokkdyr og trives ikke alene. Jeg besøkte henne nå i kveld etter å ha kjørt Mie til Bjerke. Hun titter stadig over gjerdet og nedover bakken der Mie forsvant i stad. Da jeg kom inn på beitet klenget hun en god stund på meg, fulgte meg hvorhen jeg gikk. Hun spiser og drikker, hvertfall, men dette er ikke noe ideell setting for henne, så nå har jeg et problem til.

Sol_0016

Jeg er sjeleglad jeg har forsikret begge hestene mine, hvertfall nå som den ene må opereres og krysser fingrene for at noe slikt som dette aldri skjer igjen.

Sol_0021

Masken Sol har på er for å beskytte øynene hennes mot fluer da panneluggen hennes ikke er lang nok. Hun klarer helt fint å se gjennom den 🙂

Morgentur

Sakko_6854

Gradestokken viste tolv usle grader og utenfor vinduet slet vinden i trærne. Jeg hadde uansett bestemt meg, i dag skulle jeg ut. Joggeskoene ble knytt, hunden spent fast i selen og kameraet godt plassert i hånden.

Ikke noe stress, ikke noe tidspress eller antall kilometer som skulle tilbakelegges. Bare meg, hunden, joggeskoene og kameraet. Jeg hadde kun ett mål i dag, og det var å være ute i 30 minutter. Målet ble nådd og vel så det. Jeg starter i det små, jogger og går om hverandre, stopper når jeg ser noe jeg vil ta bilde av.

Det var herlig å kunne bevege seg ute alene, høre fuglene kvitre og se sola forsiktig titte over åsen. Vanligvis hører jeg på musikk når jeg jogger, men denne gangen lot jeg både telefonen og øreproppene ligge igjen hjemme. Det gjorde meg så mye mer oppmerksom på omgivelsene mine at jeg fant flere nye steder jeg ønsker å fotografere senere; oppdaget lys som var så utrolig nydelig.

Sti_6871

Meningen var ikke å bli sliten, ikke å løpe seg halvt i hjel for så å skryte av det på snapchat. Meningen var at jeg skulle komme i gang med treningen, finne igjen gleden. Og det fungerer. Jeg følte meg helt fantastisk da jeg gikk inn døra igjen, energinivået og humøret kunne ikke vært bedre!

Sakko_6888Sol_6938Sol_6933Sakko_6982

 

Usminket

Ingrid_0909

Fotograf: Kjetil Andersen
Modell & redigering: Ingrid Horntvedt

Hva gjør man en søndag formiddag når regnet bøtter ned ute? Jo, da tar man frem de to speedlite blitzene, setter på to minisoftboxer og plasserer verdens kleineste modell foran kameraet som kun har ett ansiktsuttrykk på alle bildene. Sminkeløs og udusjet.

Ingrid_0919Ingrid_0924Ingrid_0901