Bytter bloggplattform

Jeg bytter bloggplattform! Grunnet WordPress kjedelige greie med at man må betale for å få mer plass til bildene sine og det faktum at jeg har svært få muligheter designmessig, velger jeg nå å bytte plattform. Planen er å bytte fra ingridhorntvedt.com til ingridhorntvedt.no, men det lar seg visst vente noen dager til da jeg forstatt venter på en mail med diverse opplysninger angående det domenet. Men den nye bloggplattformen vil dere uansett finne meg på både før og etter domeneskiftet.

Følg meg videre på den nye plattformen HER 🙂

Ingrid_2009

Vårt nye kontor

Kontor_3665

Det er kjempedeilig å ha iMacen på plass i den nye leiligheten. Som jeg i et tidligere innlegg har skrevet om, så flytter jeg til Gjelleråsen i midten av august, men flyttingen har allerede begynt. Kontoret måtte undergå nokså store forandringer for å få plass til alle tingene mine også, men jeg er kjempefornøyd med løsningen vi kom opp med. Det har blitt et veldig koselig rom som jeg allerede bruker mye tid i da bilderedigering er ganske krevende og langvarig arbeid, spesielt når man har 500-1000 bilder å gå igjennom fra hver fotografering. Jeg gleder meg til å fortsette arbeidet mitt fra vårt nye, fine kontor 🙂

Stine, Alva & Ylvis

Stine_3109Stine_3279Stine_3212Stine_3271Stine_3301Stine_3177

Modell: Stine Eriksen

De første bildene av Stine, Alva og hunden Ylvis fra dagens middelalderfotografering. Denne fotograferingen har lenge vært i planene og i dag fikk vi endelig mulighet. Sola var ikke vår beste venn og var tidvis så sterk at noen av bildene rett og slett ble ødelagt da jeg ikke var raskt nok til å endre innstillingene igjen. Alt i alt er jeg derimot veldig fornøyd med resultatet så langt. Flere bilder kommer i løpet av de neste dagene 🙂

Hva syns dere?

Fem nye av føllebøll

_DSC2734_DSC2735_DSC2745_DSC2732_DSC2725

Fem nye bilder fra forrige helgs fotojobb. Jeg syns i grunn disse bildene var litt vanskelige å redigere. Den blasse, mørke grønnfargen som preger bakgrunnen var så uinteressant og grå, derfor har jeg tatt ned cyanfargen i den og økt med litt magenta. Det pleier som regel å hjelpe, men i tillegg har jeg lagt på en ganske massiv s-kurve, gjort at skyggene går mer i hverandre. Det er en fin måte å fremheve objektet på, så lenge det har noen lyse farger på seg.

 

Trenger du en fotograf? Jeg tar på meg forskjellige fotojobber, enten det er hestebilder, portretter eller forskjellige arrangementer 🙂

Kontakt: ingridhorntvedt@live.com eller HER.

 

I dag har jeg for en gangs skyld ingen planer utenom det vanlige: stall og fotografering. Det er så deilig å slippe å stresse med å rekke alt som skal gjøres. Jeg bare krangle litt med forsikringsselskapet mitt som selvfølgelig har glemt å legge på rabattene mine i skadeoppgjøret til Mie… Men før det skal jeg bare nyte det å være utendørs og prøve å glemme alle bekymringer og heller ha det gøy med fotograferingen av min bestevenninne og hennes hest.

Hva syns dere om bildene? Hva skal dere bruke fredagen på? 🙂

Å sende vekk det kjæreste man har

Endelig får Ingrid litt ferie, tror jeg de fleste tenkte da Mie havnet på Bjerke dyrehospital og Ársól ble sendt til Lier for bedekning. Hestefri fikk jeg, men ferie tror jeg ikke kan beskrive de to ukene jeg har vært uten hest. Det har rett og slett vært helt jævlig. Du kommer inn i en rytme, du har noe å alltid se fram til, et mål å arbeide mot. Dette ga meg motivasjon og energi. Og alt forsvant med hestene mine.

Jeg har i flere måneder slitt med utbrenthet, det eneste som har holdt meg gående var hestene. Jeg hadde endelig begynt å bli litt bedre igjen, klarte å slappe av mer, tankene surret ikke like mye som før. Dagen Mie skadet seg, var det som en bølge skylte over meg, for fort til at jeg så den komme. Kroppen dirret av stress, hodet klarte ikke tenke, øynene klarte ikke fokusere og tårene bare presset på. Jeg var tilbake igjen, bare enda værre enn det jeg hadde vært tidligere.

 

Følelsen av hjelpesløshet, beina som nesten svikter, hvert skritt er en kamp fordi du holder på å synke sammen. Kroppen blir tung som bly, du orker ikke mer.

 

Idet hestehengeren ble koblet på bilen for å kjøre Mie til Bjerke, var alt jeg ville å sove. Jeg hadde ikke noe mer å ta av, det ble for mye for meg, og kroppen fungerte ikke mer. Ikke i våken tilstand. Utenfor bilvinduet fløt alt forbi uten at jeg enset det. Til slutt sloknet jeg, og var ikke helt meg selv igjen før mange dager etterpå.

Dette skjedde på en tirsdag. På torsdag var det Ársól sin tur. Jeg har hatt det litt i tankene at det kanskje kunne vært morsomt å bedekke Ársól. Hun er 17 år nå og har hatt flere føll tidligere, men jeg følte at tiden begynte å renne litt ut. Jeg hadde egentlig slått fra meg tanken om bedekning da det ville endt med at Mie hadde stått alene på sommerbeitet, og så selskapssyk som hun egentlig er, ønsket jeg ikke å utsette henne for det. Da hun ble sendt til Bjerke var det plutselig Ársól som stod alene. Tanken om bedekning kom raskt igjen, hvis jeg skulle gjøre noe, så måtte det være . To dager senere kom hengeren og hentet henne, det jeg ikke innså var hvordan jeg ville reagere.

Plutselig stod jeg der, utmattet og hesteløs. Den bølgen som tidligere hadde truffet meg, gjorde en helomvending og traff meg igjen. Hardt. Så hardt at jeg lå hele formiddagen på sofaen med tårer trillende nedover kinnet og en hund som ble helt fra seg hver gang jeg hulket. Sakko hoppet opp på fanget mitt og slikket vekk tårene mens de falt. Etter dette har han kommet løpende hver gang det er antydning til tårer. Han er virkelig en engel, den lille hunden der.

Jeg var satt opp på jobb den dagen. Første dagen etter en periode borte. Det gikk bare ikke. Har du noen gang hatt en ambolt på brystet? Det har jeg. Den var usynlig, men det gjorde så fryktelig vondt. Lungene skrek etter luft, men jeg klarte bare ikke å puste. Jeg fikk revet den vekk til slutt, kjempet for å få den av. De hundre meterne til jobb føltes plutselig ut som en mil. Jeg gjemte meg bak håret mitt, øynene var røde og hovne. Min kjæreste kollega møtte meg i døra. Herregud, går det bra med deg? Jeg ble sendt hjem med en gang.

Det har gått to uker siden denne torsdagen da Ársól forsvant til Lier. Hun står der fortsatt og jeg har besøkt henne to ganger. Hun trives der, og det er godt å se. Mie kom hjem på mandag, og livet med hest har begynt igjen, enn om det bare er medisinering og møkking, har jeg hvertfall noe å dra til. Jeg er bedre. Mye bedre. I dag står jobbdag nummer tre for tur bare denne uken. I blant dukker det opp tanker som egentlig ikke burde være der, men jeg takler dem. Nå venter jeg bare på å få hjem min kjære islandshest så alt kan bli helt bra igjen, så jeg kan bli helt bra igjen.