Å sende vekk det kjæreste man har

Endelig får Ingrid litt ferie, tror jeg de fleste tenkte da Mie havnet på Bjerke dyrehospital og Ársól ble sendt til Lier for bedekning. Hestefri fikk jeg, men ferie tror jeg ikke kan beskrive de to ukene jeg har vært uten hest. Det har rett og slett vært helt jævlig. Du kommer inn i en rytme, du har noe å alltid se fram til, et mål å arbeide mot. Dette ga meg motivasjon og energi. Og alt forsvant med hestene mine.

Jeg har i flere måneder slitt med utbrenthet, det eneste som har holdt meg gående var hestene. Jeg hadde endelig begynt å bli litt bedre igjen, klarte å slappe av mer, tankene surret ikke like mye som før. Dagen Mie skadet seg, var det som en bølge skylte over meg, for fort til at jeg så den komme. Kroppen dirret av stress, hodet klarte ikke tenke, øynene klarte ikke fokusere og tårene bare presset på. Jeg var tilbake igjen, bare enda værre enn det jeg hadde vært tidligere.

 

Følelsen av hjelpesløshet, beina som nesten svikter, hvert skritt er en kamp fordi du holder på å synke sammen. Kroppen blir tung som bly, du orker ikke mer.

 

Idet hestehengeren ble koblet på bilen for å kjøre Mie til Bjerke, var alt jeg ville å sove. Jeg hadde ikke noe mer å ta av, det ble for mye for meg, og kroppen fungerte ikke mer. Ikke i våken tilstand. Utenfor bilvinduet fløt alt forbi uten at jeg enset det. Til slutt sloknet jeg, og var ikke helt meg selv igjen før mange dager etterpå.

Dette skjedde på en tirsdag. På torsdag var det Ársól sin tur. Jeg har hatt det litt i tankene at det kanskje kunne vært morsomt å bedekke Ársól. Hun er 17 år nå og har hatt flere føll tidligere, men jeg følte at tiden begynte å renne litt ut. Jeg hadde egentlig slått fra meg tanken om bedekning da det ville endt med at Mie hadde stått alene på sommerbeitet, og så selskapssyk som hun egentlig er, ønsket jeg ikke å utsette henne for det. Da hun ble sendt til Bjerke var det plutselig Ársól som stod alene. Tanken om bedekning kom raskt igjen, hvis jeg skulle gjøre noe, så måtte det være . To dager senere kom hengeren og hentet henne, det jeg ikke innså var hvordan jeg ville reagere.

Plutselig stod jeg der, utmattet og hesteløs. Den bølgen som tidligere hadde truffet meg, gjorde en helomvending og traff meg igjen. Hardt. Så hardt at jeg lå hele formiddagen på sofaen med tårer trillende nedover kinnet og en hund som ble helt fra seg hver gang jeg hulket. Sakko hoppet opp på fanget mitt og slikket vekk tårene mens de falt. Etter dette har han kommet løpende hver gang det er antydning til tårer. Han er virkelig en engel, den lille hunden der.

Jeg var satt opp på jobb den dagen. Første dagen etter en periode borte. Det gikk bare ikke. Har du noen gang hatt en ambolt på brystet? Det har jeg. Den var usynlig, men det gjorde så fryktelig vondt. Lungene skrek etter luft, men jeg klarte bare ikke å puste. Jeg fikk revet den vekk til slutt, kjempet for å få den av. De hundre meterne til jobb føltes plutselig ut som en mil. Jeg gjemte meg bak håret mitt, øynene var røde og hovne. Min kjæreste kollega møtte meg i døra. Herregud, går det bra med deg? Jeg ble sendt hjem med en gang.

Det har gått to uker siden denne torsdagen da Ársól forsvant til Lier. Hun står der fortsatt og jeg har besøkt henne to ganger. Hun trives der, og det er godt å se. Mie kom hjem på mandag, og livet med hest har begynt igjen, enn om det bare er medisinering og møkking, har jeg hvertfall noe å dra til. Jeg er bedre. Mye bedre. I dag står jobbdag nummer tre for tur bare denne uken. I blant dukker det opp tanker som egentlig ikke burde være der, men jeg takler dem. Nå venter jeg bare på å få hjem min kjære islandshest så alt kan bli helt bra igjen, så jeg kan bli helt bra igjen.

Advertisements

2 thoughts on “Å sende vekk det kjæreste man har

  1. Det er så fint at Mie er hjemme igjen, men jeg forstår hvordan du har hatt det i denne tunge perioden ❤ det er tungt når det kjæreste vi har plutselig drar bort. Får håpe dagene blir bedre nå 🙂

    Lik

  2. Du er utrolig flink til å skrive ❤ Og skjønner så godt hva du mener med den motivasjonen av å ha noe som holder deg drivende å mål å jobbe mot, jobber med hest selv så forstår følelsen veldig godt!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s